Kjells tur til Friisvegen 2014

Gubben har på nytt tatt en liten tur til Friisveien før påske.

Thore Lie, karen som de to tidligere årene hadde dratt meg med snøscooter fra parkeringsplassen til leirplassen, hadde i år fått veto fra Ringebu fjellstyre. De hadde nå funnet ut at jeg må være funksjonshemmet for å få transport inn i fjellet. Jeg ba Thore spørre fjellstyret hvor gammel jeg må være for å få status som funksjonshemmet. Når det er sagt, skjønner jeg meget godt at en vil være restriktiv med motortransport i villreinens område.

I alle fall, for ikke å komme for sent fram til leirplassen, startet jeg hjemmefra onsdag 02.04 kl. 07.00. Etter tre kvarters kjøring skulle jeg fylle drivstoff. Det viste seg å bli vanskelig, for jeg hadde lagt igjen penger og kredittkort hjemme. Jenten på Statoil-stasjonen forbarmet seg, så jeg fikk fylle litt bensin så jeg kunne komme meg hjem for å hente lommeboken. Dette førte til at jeg ble liggende en og en halv time etter skjema.

Da jeg kom i gang med trekking av tung pulk, var det sol og skareføre, men det ble tungt opp bakkene. Hadde det ikke vært så gode forhold, er jeg ikke sikker på om jeg ville ha klart det. Jeg kom fram til leirplassen klokken 19.00, så da hadde jeg vært på tur i tolv timer. På grunn av det fine skareføret var det lett å sette opp teltet. Jeg laget meg middag med en pils og krøp sliten men fornøyd ned i soveposen etter et par timer..

Den første dagen brukte jeg på å komme meg til hektene, med bare en liten utflukt. Neste dag dro jeg tilbake til bilen og hentet en pulklast med bl.a. pils, appelsiner, poteter, parafin og tungt kamera.

Jeg så en stor reinflokk oppe i fjellet, en del ryper, en diger rødrev midt ute på vidda foran teltet og en havarert Audi som hadde dukket opp av snøen ikke langt fra teltet. Den hadde litauiske skilter. Jeg ringte Thore for å finne ut om dette. Det viste seg at det var noen litauere som i fjor høst hadde brutt seg gjennom vintersperringen av Friisvegen og så hadde kjørt av vegen ikke så langt fra Friisbua. De hadde brutt seg inn i Friisbua og begått en del hærverk i den. Så hadde de gått til fots til Øksendalen, hvor de hadde brutt seg inn i og ramponert en ny hytte. Da var de blitt observert, så lensmannen kom og satte dem i fengsel. Det viste seg at disse litauerne også hadde fungert som gatemusikere, så de kunne underholde de innsatte. (Jeg visste at norske fengsler har hotellstandard, men ikke at de også tilbyr underholdning til fangene.) De ville naturligvis ha vært grovt diskriminerende mot litauere i Norge å hevde at denne adferden er typisk, men etter å ha observert Audi-kjørere i trafikken i Norge, er denne oppførselen ikke spesielt overraskende.

De første dagene var det bra vær og jeg fikk til noen fine turer, bl.a. til Skarvola og Hirisjøhøgda. Men så ble været dårligere. Jeg fikk en natt med høljregn, noe som sterkt reduserte leveggen av snøblokker jeg hadde bygget. Senere ble det en del snøvær med tåke. Hele den siste dagen, 08.04, tilbragte jeg i teltet, med lesing av nyheter på iPaden, sakprosa og romaner på Kindle, samt lytting til lydbøker på iPoden.

Da værmeldingen videre ikke var god, avrundet jeg turen etter en uke. Det ble en tung tur tilbake med pulken i dyp og kram nysnø. Men jeg syntes jeg hadde fått en bra tur, med en del baling i flott natur. Dagen etterpå var det stiv kuling.

Som tidligere hjalp denne turen meg på nytt til å verdsette sivilisasjonens velsignelser, spesielt varmt vann i springen, dusj og en god seng.